Langsynthet (også kalt overlangsynthet) karakteriserer seg ofte ved at man må anstrenge seg mer enn en normaltseende for å se bra. Dette gjør at man kan få hodepine og fort bli sliten, spesielt ved lesing på nær. Denne synsfeilen kan man ha uten selv å være klar over det siden langsynte ofte ser helt normalt på lang avstand. I tillegg har øyet, spesielt hos barn, stor evne til å kompensere for slike synsfeil ved akkomodasjon. Det vil si at øyets linse er så elastisk at den stiller bildet skarpt ved større eller mindre anstrengelser avhengig av synsfeilens størrelse. Øyelinsen krummer seg på samme måte som når normalsynte leser på nær – den bryter lyset mer, og bildet bringes i fokus på netthinnen.

Etter hvert som vi blir eldre avtar evnen til å akkommodere i større og større grad. Det å se klart krever etter hvert hardere og hardere arbeid for øynene. Vi blir slitne, får kanskje hodepine, og lesesynet på nær avtar slik at langsynte som regel trenger lesebriller i tidligere alder enn hva som forventes hos normalsynte og nærsynte.

Slik korrigeres langsynthet

En konveks samlelinse benyttes for å hjelpe til å bryte lyset sterkere enn det øyets linsesystem gjør i en hvilesituasjon. Dette gjør at et skarpt bilde av det man ser faller på netthinnen uten store anstrengelser. Denne linsen er tykkest på midten og tynnere i kanten.

Hos langsynte som ikke er korrigert med brilleglass eller kontaktlinser, er øyet i hvile kun når man sover. Langsynthet kan i noe begrenset grad korrigeres med laser.

Langsynthet (hypermetropi) hos barn

Det er helt normalt for små barn å ha en viss grad av langsynthet inntil øyet er utvokst og øyets størrelse og dybde står i forhold til linsesystemets brytende virkning når det er i hvile. Det er ofte veldig vanskelig å finne ut i hvor stor grad et barn er langsynt uten at det foretas en synsprøve hos en optiker, eller kanskje aller helst hos en øyelege. Hos øyelegen har de som regel mulighet til å “dryppe ut” og sette i sjakk de spenningene som linsesystemet ofte vil innta på grunn av stadige anstrengelser for å se klart.

Noen ganger vil man kunne se at noe er galt ved at barnet skjeler. Det er fordi øyemusklene inntar en “se på nær stilling” samtidig som man kompenserer langsyntheten ved å benytte den samme innstillingsmekanismen som normalseende benytter ved lesing på nær. Det øyet som gjerne har de beste forutsetningene for å se klart vil som regel rette seg mot det man ser på. Det andre “hvilende” øyet inntar en tilnærmet dobbel innoverstilling. I andre tilfeller hvor der foreligger muskelubalanser mellom øyemusklene, kan det “hvilende” øyet innta andre “hvilestillinger” og vise seg som skjeling.

Det er veldig viktig å få avklart og eventuelt behandlet sterkere grad av langsynthet og tendenser til skjeling hos små barn, da dette kan være helt avgjørende for barnets synsutvikling og synsskarphet senere i livet.